Velkommen til Antropos.no

Caspar Hauser eller Hjertets treghet

Flere visninger

Wassermann, Jakob
Caspar Hauser eller Hjertets treghet
kr 328,00
ELLER
Beskrivelse

Detaljer

Innbundet - 400 siderCaspar Hauser dukket opp i Nürnberg pinsen 1828, 17 år gammel, stum og uten hukommelse. Hans herkomst var ukjent, og språket var som hos et to år gammelt barn. Alt han kunne skrive var navnet Caspar Hauser. Det var tydelig at han led under virkningene av et mangeårig fangenskap. Et brev han bar med seg virket bare mer tilslørende på hans opprinnelse. Under byen Nürnbergs beskyttelse fikk han undervisning i hjemmet hos en professor, hvor han utviklet forbausende mediale evner. Han ble beundret for sin naturlighet og sjeldne begavelser, men etter hvert fikk han flere fiender som beskyldte ham for å være en bedrager. Hans historie som var omspunnet av hemmeligheter, gikk over hele Europa, og han ble også kalt for ”Europas barn”. Snart dukket det opp rykter om at han var av fyrstelig avstamning og av dynastiske grunner var blitt ryddet av veien. I 1833 ble han offer for et mordkomplott. Jakob Wassermann (1873-1934), tysk forfatter med jødisk bakgrunn, har i sin roman Caspar Hauser eller Hjertets treghet (1908) gitt en usedvanlig enkel og vakker fremstilling av lidelseshistorien, som også idag regnes som det viktigste og mest gyldige litterære bidraget til temaet Caspar Hauser. At historien fortsatt fascinerer vår tid, viser interessen for Werner Herzogs film fra 1980-tallet, likeledes Peter Sehrs store film fra 1994, begge med tittelen Kaspar Hauser. Sehrs film ble belønnet med prisen ”årets film” i Tyskland.. Diskusjonen om Caspar Hausers opprinnelse ble aktualisert i 1996 gjennom en artikkel i det tyske magasinet ”Der Spiegel”, hvor man med utgangspunkt i en genanalyse mente å ha gjendrevet påstanden om Hausers fyrstelige avstamning. En genanalytisk studie utført ved rettsmedisinsk institutt i Münster ifjor viser imidlertid at Caspar Hauser med største sannsynlighet var arveprins i det badiske kongehus. Resultatene ble sammen med andre nye oppsiktsvekkende forskningsdata omkring Caspar Hauser lagt frem i et program i den fransk-tyske fjernsynskanalen ”arte” ifjor høst. Jakob Wassermann var en av de mest leste og omtalte romanforfattere i første halvdel av forrige århundre. Et gjennomgående tema i hans forfatterskap er tidens kulturelle og samfunnsmessige omveltninger og individets hjemløshet i den moderne, urbane verden. Med sine samfunnskritiske skildringer vil han utvide leserens blikk og vekke vår sans for metahistoriske etiske grunnmønstre og individuelle konfliktløsninger. Hans humanisme kan uttrykkes i formelen ”menneskehjertet mot verden”.Disse aspektene av inderlighet preger også den historiske romanen Caspar Hauser. I den lille selvbiografiske boken Mein Weg als Deutscher und Jude fra 1921 beskriver Wassermann hvordan han fra barndommen levet og vokste med temaet Caspar Hauser som med sin egen kropp. Gjennom mange år samlet han all tilgjengelig dokumentasjon om temaet. Romanen er en virkelighetstro gjengivelse av det dramatiske hendelsesforløpet, som tar hensyn til alle på den tid kjente historiske detaljer. Golo Mann omtaler Wassermanns roman i 1980 og karakteriserer den som den ”vakreste kriminalfortelling” som noen gang er skrevet: ”Hans betydeligste verk, fullt av følelse, som ikke unnlater å ta opp kjærlighet, sorg, sinne, menneskekunnskap og bitterhet”. Golo Mann følte seg nesten like sterkt berørt i 1980 som da han med tårer i øynene leste boken for første gang 54 år tidligere: ”Hvis dette ikke er bevis for en boks livskraft …” Franz Kafkas nære venn Max Brod omtaler romanen på sin måte: ”Denne boken Caspar Hauser vil jeg gjerne gi den høyeste lovprisning som er mulig hos meg: Franz Kafka elsket denne romanen. Full av begeistring leste han ofte høyt fra den. Kort etter at boken var utgitt, kom han til meg og lot meg ikke slippe før han gjennom øret og øyet inntrengende hadde bibragt meg dette og hint fra det vidunderlige verket.” ” .... fullt på høyde med det meste av det beste som skrives idag.” ” Jeg fant den både spennende, morsom og rørende ... vi moderne lesere er jo etter hvert blitt så avvent med denne typen patos i litteraturen vi leser, at Wassermanns stil nå bare kan virke forfriskende på oss ...” ” ... det er nettopp Caspars merkverdige og vage uttrykksmåte som etter min mening er det briljante i fremstillingen av ham.”