Velkommen til Antropos.no

Vinternatt i fjellene

Flere visninger

Knut Dannevig
Vinternatt i fjellene
kr 80,00
Harald Sohlberg. En kontemplativ kunstner og hans hovedverk.
Et essay av Knut Dannevig
ELLER
Beskrivelse

Detaljer

"Naturen er for Sohlberg en kirke. Hans Rondane er vårt Fujijama, det eneste hellige korsmerkede berg i norsk kunst". Leif Østby, 1936 "Hele hans kunst er som en hymne til farverne. Til vore norske farver, slik som vi har dem vinter eller sommer, dag eller nat. Det er for disse farvers skyld Sohlberg ser sig ut sitt sujet og arbeider med de store linjer og alle de smaa detaljer. At gi stemningen i vaar natur, det har været det maal, han tidlig satte sig, og fra det har han ikke et øyeblik veket. Derfor fengsler han så." Harald Aars, 1914 «Dette ene maleri vil være nok til at jeg kan være tilfreds med min livsoppgave. Ja, mindre er ikke denne oppgave. Ser ingen det nu, så er jeg sikker på at senere tider vil se det.» Dette skriver Harald Sohlberg om vinternattbildet i sine arbeidsnotater. Han var da i ferd med å fullføre det store maleriet «Vinternatt i fjellene» som henger i Nasjonalgalleriet. Bak seg hadde han en periode på 15 år, regnet fra da han møtte motivet i Rondane, til han kunne fullføre og levere det ferdige maleriet til Jubileumsutstillingen i Kristiania, sommeren 1914. Sohlbergs arbeidsmetode besto i å prøve seg frem, gjøre studier, skisser og utkast systematisk på nytt og på nytt. Han hadde en utforskende, kontemplativ holdning og skolerte stadig sine ferdigheter. Det kan anslås at Sohlberg brukte netto to og et halvt arbeidsår på alle vinternattmotivene. Ut av dette kom det mange små bilder og noen store malerier. Alle er stadier på vei til det egentlige hovedbildet. De fleste ble til tidlig i prosessen, i en intensiv arbeidsperiode i Sollia. Men arbeidet tok tid, det var ikke økonomisk mulig å fullføre bildet i ett sammenhengende drag. Kanskje var det heller ikke kunstnerisk mulig? Det gikk drøye 14 år fra Sohlberg hadde anledning til å begynne arbeidet med motivet, til han avsluttet hovedbildet. Harald Sohlberg opplevde sitt kunstnerkall fra barndommen av og med årene vokste det i styrke. Han noterer i moden alder: «Måtte jeg bare få bruke de evner jeg har som maler til skildring av det store som i mine beste stunder, mest mottagelige øyeblikk, rekker som et vift fra det guddommelige, fra det uforklarlige store – ned i min lille ufullkomne sjel.» Særtrykk av artikkel i tidsskriftet Libra, nr. 3-2014. 20 sider, heftet. Utgitt av Antropos Forlag 2015